Sannheten om Hammern

Sannheten om Hammern er at den er lang,
så lang,
man bare går og går og går.

Det tar enorm med tid.
Ikke som en arbeidsdag, eller en kjedelig film.
Nei.

Du må sette den ene foten foran den andre
hele tiden og nærmest uten pause.
Hvis du slutter så kommer du ikke frem.
Og så må du være "der" hele tiden.

Det går bortover og over en haug,
opp på en topp,
forbi toppen og gjennom svingen.
Slik fortsetter bare veien hele tiden.

Være tilstede, gående.

Hvis du leser dette og ikke har gått Hammern
så er det vanskelig å tenke seg noe som kan ta så lang tid.